Tidligere i år fortalte Marianne oss hvordan trening kan gjøre deg til en bedre utvikler.
Hvis du er av typen som ikke kan fordra treningssentre, og synes løping frister omtrent like mye som merge conflicts på en fredag ettermiddag, har jeg gode nyheter til deg.
Jeg skal nemlig fortelle deg om et langt mer behagelig tiltak du kan gjøre for å forbedre de kognitive evnene dine: å sove mer.

Da jeg oppdaget kraften i søvn

For meg føltes det nesten som en liten revolusjon i livet da jeg leste Why We Sleep av Matthew Walker. Jeg har jo alltid visst at søvn er viktig, vi har tross alt fått høre hele livet at det er viktig å sove nok, men hvor mye søvn faktisk påvirker oss, forsto jeg ikke før jeg leste denne boken. Visste du forresten at Guinness World Records sluttet å anerkjenne rekorder for lengst tid uten søvn etter at rekorden ble satt i 1986? De vurderte risikoen som så alvorlig at de ikke lenger ville oppfordre til slike forsøk. Med tanke på alt det andre merkelige man fortsatt kan konkurrere om, sier det egentlig ganske mye.

Hvis du ennå ikke har lest den, har jeg bare én klar oppfordring: Les den!
Hvis du derimot ikke er typen som pleier å fullføre en hel bok, kan du nøye deg med å få med deg noen av de – etter min mening – viktigste takeawayene her.

Lav søvn = høy latency

Vi har alle kjent på hvordan det er å prøve å fokusere på jobb etter en natt med for lite søvn. Hjernen vandrer til steder du ikke har bedt den om, og du ender opp med å lese den samme teksten fem ganger uten å få med deg innholdet.

I en studie gjort av David Dinges ved University of Pennsylvania ble en gruppe mennesker holdt våkne i 24 timer. Han testet konsentrasjonen deres etterpå, og fant at glippene i oppmerksomheten økte med hele 400 prosent som følge av søvnmangelen. En annen gruppe lot han sove seks timer per natt. Etter ti netter med bare seks timer søvn var denne gruppen like ukonsentrerte som deltakerne som hadde vært våkne i 24 timer. Enda mer bekymringsfullt var at konsentrasjonssvikten ikke flatet ut, men fortsatte å forverre seg for hver natt med bare seks timer søvn.

Mange tenker nok at dette ikke gjelder dem – “jeg klarer meg fint på seks timer søvn”. I samme studie undersøkte Dinges også vår evne til å vurdere hvor svekket vi faktisk blir av søvnmangel, og dette resultatet er kanskje det mest sjokkerende: deltakerne merket ikke at de presterte dårligere, selv om de objektivt sett gjorde det langt dårligere på testene. Mye tyder på at vedvarende søvnmangel får oss til å danne en ny “normal”, der vi fungerer dårligere uten å være klar over det.

Det finnes noen få mennesker som bare trenger rundt seks timer søvn per natt, men sannsynligheten for at du er en av dem er faktisk lavere enn sannsynligheten for å bli truffet av lynet.

Søvnmangel = memory leak

Så lenge du er våken, lærer du. Du legger kanskje ikke merke til det, men hjernen din jobber kontinuerlig med å ta inn inntrykk fra alt som skjer rundt deg. Disse inntrykkene blir først lagret midlertidig i korttidsminnet, som har svært begrenset kapasitet.

Gjennom natten jobber dyp søvn og REM-søvn sammen. Dyp søvn hjelper hjernen med å rydde bort det som ikke er viktig, mens REM-søvn sørger for å lagre det som faktisk betyr noe over i langtidsminnet. Det er her læringen din forankres.

Søvnmangel kan på mange måter sammenlignes med memory leaks.
Gårsdagens læring går tapt fordi hjernen aldri rakk å lagre den til langtidsminnet.
I tillegg starter du dagen med et arbeidsminne som allerede er overfylt, og du vil ganske raskt gå tom for RAM.

Resultatet? Lavere produktivitet, mindre kreativitet og flere feil.

REM-søvn – hjernens kreative sandbox

Har du noen gang sittet sent på kvelden og stanget hodet i veggen? Problemene står i kø, men løsningene er det få av.
Frustrert lukker du PC-en og går til sengs, overbevist om at dette aldri vil gå.
Så våkner du neste morgen, og plutselig virker alt mye enklere – kanskje løsningen til og med dukker opp idet du åpner øynene.

Da kan du takke REM-søvnen.

I denne fasen kan hjernen eksperimentere fritt uten å måtte forholde seg til produksjonsbegrensningene i våken tilstand.
Her kobles tanker og minner fra ulike verdener som vanligvis ikke hører sammen.
Dette opplever du nok i drømmene dine: personer fra barneskolen dukker opp på jobben, eller du sitter i møte med sjefen – men møtet foregår hjemme på kjøkkenet i barndomshjemmet ditt.

Det kan virke tilfeldig, men nettopp denne kreative friheten gjør at hjernen klarer å se mønstre og løsninger vi ikke er i stand til i våken tilstand. Det blir rett og slett lettere å tenke utenfor boksen.

Når drømmer blir til virkelighet

Flere store kunstnere og forskere har utnyttet denne evnen.
Paul McCartney fikk inspirasjonen til både Yesterday og Let It Be i en drøm, mens Keith Richards i The Rolling Stones skrev deler av Satisfaction i søvne.

Den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, mannen bak det periodiske systemet, hadde jobbet i flere år med å få alle grunnstoffene til å passe inn i et logisk system. Han hevdet senere at løsningen kom til ham i en drøm, og at han i ettertid bare måtte endre én eneste liten detalj. Resten stemte nøyaktig med det han hadde drømt.

Selv om du ikke nødvendigvis drømmer om å bli rockestjerne eller nobelprisvinner, er dette sterke påminnelser om hvor mye hjernen vår kan få til når vi lar den jobbe i fred.

Kaffe som hotfix

Koffein er en fantastisk teknologi i små doser, men det er viktig å huske hva det egentlig gjør.
Koffein blokkerer søvnhormonet adenosin, og får deg dermed til å tro at du ikke er trøtt. Det er med andre ord ikke en løsning, bare en midlertidig hotfix.

Kaffe kan hjelpe deg å komme i gang, men det erstatter ikke vedlikeholdet.
Som utviklere vet vi at en hotfix av og til er nødvendig for å komme raskt i mål, men det er en grunn til at hotfixer er unntaket og ikke regelen. Det samme burde gjelde for søvn og kaffe. Kaffe erstatter ikke deler av søvnen – den hjelper oss bare å stå i hverdagen etter nettene hvor søvnen har sviktet.

Optimaliser søvnen som du optimaliserer koden

Du kan faktisk tune søvnen din, akkurat som du finjusterer en applikasjon. Her er noen enkle tweaks som gir maks ytelse for hjernen:

• Fast runtime: Prøv å sovne og våkne til omtrent samme tid hver dag. Hjernen din elsker forutsigbare deploy
• s.
• Dark mode: Mørkt soverom og ingen skjermer. Melatonin er din naturlige build-trigger.
• Cool server room: Rundt 18 °C er ideelt for søvn. Hjernen kjører best på lav temperatur.
• Shutdown sequence: Legg bort telefonen minst 30 minutter før leggetid. Ingen vil ha en uventet background job når du prøver å sove.

Disse små grepene er ikke “nice to have” – de er performance optimizations for deg som menneske.

Deploy en uthvilt versjon av deg selv

Til syvende og sist handler dette om det samme som Marianne skrev om: å ta vare på kroppen for å ta vare på hodet.
Forskjellen er bare at søvn krever null innsats – du trenger ikke melde deg inn på SATS eller løfte noe tyngre enn dyna.

Så neste gang du fristes til å ta en all-nighter for å rekke sprint-demoen, ikke gjør det.
Den beste versjonen av deg selv deployes ikke klokken to om natta – den deployes etter åtte timer søvn.

Gi hjernen din tid til å kompilere.
Da får du ikke bare færre bugs i koden, men også i livet.

Kilder

• Matthew Walker (2017). Why We Sleep.
• https://www.npr.org/2024/01/28/1227217274/sleep-deprivation-record
• https://blogg.snokam.no/kan-styrketrening-gjore-deg-til-en-bedre-utvikler